Metodikk

Syntetiske og analytiske leseopplæringsmetoder (Kulbrandstad, 2003, s. 113):

"De syntetiske metodene begynner med de minste elementene i skriftspråket - bokstaver eller stavelser - mens de analytiske metodene tar utgangspunkt i en meningsbærende del av skriften - ord, setninger eller tekster".

I Zeppelin læreverk finner vi en systematisk progresjon i forhold til leseopplæringen. De starter med innlæring av  bokstavene, små og store en etter en, men ikke i alfabetisk rekkefølge. Det er stort fokus på fonem/grafem forbindelsen. Dette er et tydelig eksempel på den syntetiske metoden. Det er en smidig overgang fra den syntetiske metoden til den analytiske metoden hvor elevene starter med den betydningsbærende delen av skriftspråket. De skal analysere og skille ut deler fra en helhet. 

I 2B som vi har er det mer fokus på den analytiske metoden, dette vises ved bruken av flere sammensatte ord, hvorav noen er skrevet med bindestrek for å tydeliggjøre hvilke ord de er sammensatt av.  

Ettersom vi har fått låne Zeppelin B - elevtekst så forutsetter vi at de aller fleste elevene har knekt lesekoden.  At de har knekt lesekoden betyr ikke det samme som at de forstår det de leser, og her kommer leseforståelsesstrategiene inn. I Zeppelin får elevene en innføring i strategier og arbeidsmåter som vil støtte opp om lese og skriveutviklingen. Leseforståelsesstrategier brukes ofte synonymt med læringsstrategier (Kulbrandstad 2002, s. 165) I Zeppelin har de valgt å ikke problematisere grenseoppgangen mellom leseforståelesstrategi og læringssstrategi, og bruker leseforståelsesstrategier om strategier som har til hensikt å fremme leseforståelse.  

Lytte og tale, lese og skrive er grunnleggende ferdigheter i alle fag. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle disse ferdighetene og i Zeppelin læreverk finner vi oppgaver som gir elevene mulighet til å fortelle, samtale, lese og skrive. Boken består av sammensatte tekster, bilder, tegninger og tekst. Boken inneholder 4 ulike typer tekster: Skjønnlitterære tekster, faktatekster, tekster knyttet til emnet lese- og skriveutvikling og tekster knyttet til emnet ordkunnskap og rettskrivning. 

Lesestrategien det er lagt opp til er Bison-overblikkstrategien som går ut på at elevene jobber systematisk med utgangspunkt i B og O, altså bilder og overskrifter. Hvert kapittel har  en tekstboks i høyre hjørne hvor eleven får beskjed om "husk "BO" før du leser”. Elevene skal før de leser studere bilder og lese overskrifter, samt bildeoverskrifter. Ved å studere dette kan de få en formening om hva selve teksten handler om. Dette blir også omtalt i artikkelen til Lorentzen (2009). Vi antar at forfatteren følger progresjonen videre med utgangspunkt i Bisonoverblikket i etterfølgende bøker. (Oppskrift på BISON-overblikk)

Det er også lagt opp til at tekstene skal leses opp 3 ganger, såkalt ”repetert lesing”. Nederst på hver side er det en farget linje med "vriene" ord. Disse ordene skal leses, og elevene skal finne igjen ordene i teksten. I tillegg skal ordene skrives i elevenes ordbøker. Ordforklaringer er vesentlig slik at elevene forstår både enkeltord, innhold i en setning eller et avsnitt. Det er bevisst fokus på å stoppe opp i teksten for å samtale om enkeltord og teksten generelt. Orddiktat og setningsdiktat er strategier som blir brukt til ytterligere hjelp for elevene. En annen strategi som benyttes er å bevisstgjøre eleven om hva eleven kan gjøre dersom det er noe som er vanskelig å forstå i en tekst. For å søke forståelse kan eleven selv forsøke å lese ut fra konteksten å gjette seg til en betydning eller spørre læreren/medelever om hjelp. Et annet alternativ er å slå opp i ordboka, internett etc. 

Det er gjort et poeng ut av å bruke digitale verktøy til ulike ting (f.eks yr.no for å finne ut hva slags vær det blir), og det finnes også digitale ressurser til dette læreverket.

Videre er det en tekstboks med mål for enkelte kapitler. Målet kan være å lære ord med ai og au (diftonger), lære ord med stum d etc. Avslutningsvis for de fleste temaene finner vi en "Jeg kan"- tekstboks, altså hva elevene skal sitte igjen med kunnskap når de har gått igjennom temaet. Eks. jeg kan skrive disse ordene etter diktat: lei, øy, gøy.

Elevene skal også lage egne bøker. Dette er en kjent strategi som de fleste barn elsker å holde på med. Her trenes både motorikk og skriveferdigheter, og vi ser tydelig at barna har mye kunnskap om tekst selv om de kanskje ikke er drevne lesere enda. De vet nemlig godt hva som skal til for at noe skal være en bok.

Vi ser at det er en blanding av ulike metoder som blir benyttet i boka og kan også nevne VØL-skjemaet.  Dette er en strategi som blir brukt, spesielt ved innføring av et nytt tema. VØL står for følgende: 

"V"- vet (hva vet jeg? Her aktiviseres elevens forkunnskaper) 

"Ø"-ønsker (hva ønsker jeg å vite) 

"L"-lært (hva har jeg lært?)

Det er vesentlig at læreren setter ord på bruken av de ulike strategiene og viser i praksis hvordan dette fungerer ved gjentatte demonstrasjoner på tavla. Målet er at elevene skal bli fortrolige med strategiene og bruke dem. Dette kommer veldig tydelig frem i boken. Grunnleggende leseopplæring handler om mye mer enn å trene elevene i en fonologisk lesestrategi eller å utvikle ortografiske koder. Det er like viktig å utvikle generell språkkunnskap og kunnskap om verdenen man lever i. Dette kan skje på mange forskjellige måter som ved høytlesning, samtale om tekster, lek og spill og samtale om hverdagen,  å kunne sette ord på det man ser, lukter, hører, smaker og føler er viktig.